Duften av en Volvo
Hvordan skapes duften i bilen din? To dufteksperter snakker om luktesansen vår, materialene i bilene og varme sommerdager.
Alle materialene i bilene testes for å sikre at luften inni bilen ikke inneholder farlige stoffer.
Nybrygget kaffe i en kald bil en vintermorgen, den distinkte lukten av ny bil, en salig blanding av fuktighet og plast i en gammel Volvo 240 som besteforeldrene dine kjørte ... Alle har sterke minner knyttet til duft. Men hvorfor dufter biler som de gjør?
Vi jaktet på svaret ved materialsenteret vårt i Torslanda i Gøteborg, Sverige. Her undersøker Annelie Synnerdahl og Hanna Sundqvist – begge kjemiingeniører – alle materialene som brukes i en Volvo. Det handler om alt fra små tekstilbiter til et bestemt tilbehør – eller en hel bil. Alle disse varmes opp i avanserte kamre, slik at duftene fra dem kan samles og analyseres.
«Vi sørger for at luften kundene puster inn i bilene våre, er så ren som mulig», sier Hanna. «Vi krever mye av leverandørene våre, og kravene blir stadig strengere. Enkelte stoffer vil vi ikke se et eneste spor av, mens andre er tillatt, men regulert.»
Vi sørger for at luften kundene våre puster inn, er så ren som mulig.
Det ene kammeret som brukes til dette arbeidet, kalles «Den hvite elefanten». Her er det plass til små deler som ratt, barneseter eller tepper. «Forholdene i kammeret skal speile omgivelsene i en bil.» Annelie forklarer: «Se for deg en bil som står parkert i strålende solskinn på en varm sommerdag. Når vi skal gjenskape dette miljøet, utfører vi tester i opptil 95 °C. Ved denne temperaturen frigjøres de tyngste hydrokarbonene og samles på folie. Deretter plasseres de på en kjøleplate for å simulere den kalde vindskjermen.»
Ren luft med kontrollert fuktighet tilføres kontinuerlig til kammeret så lenge testen foregår. Annelie setter nesen mot røret, der overskuddsluften kommer ut og lukten kan vurderes.
«Alle plastmaterialer avgir kjemiske stoffer i små mengder, og de fleste stoffer har en viss lukt», sier Annelie. «Vi snakker ofte om en luktterskel, som er konsentrasjonen som skal til før et stoff begynner å lukte. Dessverre lukter enkelte stoffer godt selv om de ikke er særlig sunne.»
Hanna Sundqvist og Annelie Synnerdahl ved materialsenteret hos Volvo Cars.
I et annet kammer er det plass til en hel Volvo. I dette rommet av rustfritt stål, opplyst med sol-lamper i taket, testes alle materialene i bilen som en helhet.
«Tidligere la vi vekt på å teste separate materialer og komponenter», sier Hanna. «I dag utføres store deler av denne testingen i godkjente tredjepartslaboratorier. Vi tester nå mer og mer i kammeret vårt. Hvis vi oppnår et utilfredsstillende resultat i kammertestingen, må vi gå lenger ned i kjeden. Er det laminatet eller tekstilene som er synderen? Det er detektivarbeid.»
I et annet rom står det rad på rad med glassflasker som inneholder vann og et stykke utskåret materiale. Flaskene varmes opptil 40 °C i 24 timer før de testet av menneskenesen.
«Duftpanelet vårt består av fire personer hver gang», sier Hanna. «De kan ikke være røykere, de kan ikke ha på seg parfyme, og de bør representere vanlige kunder. I løpet av testen gir alle en karakter basert på en skala. Duften må ikke være for forstyrrende. Luktesansen vår er utrolig følsom og kan oppdage dufter måleinstrumentene våre ikke fanger opp.»
De fleste materialene som kommer til Volvo Cars, gjennomgår omfattende tester hos leverandørene før de havner i laboratoriene våre. Nye materialer utvikles kontinuerlig basert på miljøhensyn eller designtrender. Disse nye materialene må også oppfylle de høye standardene våre. Annelie forteller at hun har testet alt fra drivved for dekor til resirkulert plast fra havet. Ikke alle materialer består testen.
Hva med å utvikle nye dufter til bilene våre? I 1952 oppfant Julius Sämann den første luftfriskeren for biler, oppmuntret av en melkemann i New York som led fordi varebilen stinket av melk. Sämanns trekkpapir utviklet seg til billuftfriskeren Wunder-Baum. I dag jobber mange bilprodusenter med å tilføre en innbydende duft i bilene.
«Tilsetning av nye stoffer er ikke ønskelig fra et helsemessig synspunkt, og det er ikke vår ambisjon akkurat nå», sier Hanna. «Hvordan en bil dufter er en kombinasjon av alle materialene i den – og duften bør være så behagelig som mulig. Det er imidlertid ikke mulig å lage en duftfri bil. Biler er kompliserte produkter. De er både stue, lydsystem og kjøretøy.»
«Vi har streng kontroll over hele kjeden og jobber med solide materialer som har lang holdbarhet. Vi vil at kundene skal føle denne kvaliteten når de setter seg inn i Volvoen sin», avslutter Hanna.
